Av Mette Svanes, Etatsdirektør hos Plan- og bygningsetaten

Forslag til ny kommuneplanens arealdel, KPA 2016, er nå sendt fra fagetaten til politisk behandling. Det er denne planen som gir rammer for fremtidig arealdisponering og føringer for alle nye utbyggingstiltak frem til 2030. KPA 2016 angir en stram arealpolitikk basert på fortetting rundt kollektivknutepunkt, i tråd med statlige føringer om bærekraft og nullvekst i biltrafikken.

I 2015 fikk vi vedtatt kommuneplanens samfunnsdel BERGEN 2030 (KPS) for første gang siden parlamentarismen ble innført i Bergen. KPS hadde visjon for Bergen som en aktiv og attraktiv by.

Den aktive byen med fokus på folkehelse, der innbyggerne beveger seg mer i hverdagen og vi legger til rette for flere sosiale møteplasser. Samtidig er det målsetting om at kommunen skal være mer aktiv som pådriver i byutviklingen og en drivkraft i Bergensregionen.

Den attraktive byen skal bygges mer kompakt slik at innbyggerne har nærhet til sine daglige gjøremål. Kommunen skal også samle sin offentlige service rundt kollektivknutepunktene. Vi skal skape trygge oppvekstmiljø med bilfrie uterom i den tette byen, og vi skal styrke bydelene som fullverdige samfunn.

Visjonene og målene fra samfunnsplanen danner ryggraden i den nye kommuneplanens arealdel; KPA 2016. Vi ønsker å utforme den kompakte gåbyen, der vi blir mindre avhengig av bilkjøring og legger til rette for utvikling av offentlig og privat service i senterområdene. Dette er i tråd med nasjonale forventninger og bystyrets mål i Grønn strategi om redusert utslipp av klimagasser.

For å styre aktiviteten til knutepunktene, har vi tatt ut mange av de store feltene for boligbygging i randsonen, og viser dem som landbruks-, natur- og friluftsområder. Dette innebærer at disse feltene ikke kan bygges ut før etter 2030.

En tett byutvikling og transformasjon av allerede utbygde områder krever relativt detaljerte bestemmelser for å sikre god kvalitet i byfortettingen, og forutsigbarhet for utbyggere og naboer. Forslaget til kommuneplan som nå er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten har på noen områder en detaljering som kan gjøre det mindre nødvendig med mange detaljreguleringsplaner. For å sikre god kvalitet og gode sammenhenger i senterområdene har vi foreslått utarbeidelse av byromsanalyser. Ved gode enkle analyser som viser tiltaket eller byggeprosjektet i en sammenheng, vil vi kunne unngå krav til reguleringsplan og gå direkte til byggesøknad. En slik fremgangsmåte sparer vesentlig tid og ressurser.

Planforslaget legger også opp til at en stor del av byutviklingen skal skje i et utvidet sentrumsområde mellom Laksevågsneset og Hegreneset i nord og Fjøsanger bukten i sør. Dette kan skje på tre ulike måter; ved transformasjon, intensivering eller ekspansjon. Vi har allerede flere planer som indikerer transformasjon av større næringsområder til flerfunksjonell byutvikling, som Mindemyren og Møllendal. Vi har også områder som Paradis og Wergeland der både intensivering av dagens bruk og transformasjon er aktuelt.

Når det gjelder ekspansjon innen det sentrale byområdet er det i første rekke utfylling i vann og sjø som er aktuelt. Vi har vist deler av Laksevåg og havneområdene på Dokken og Jekteviken som fremtidige byutviklingsområder. Også i Sandviken er det flere prosjekt som innebærer utfylling i fjorden. Alle disse områdene kan bli spennende nye byområder med blanding av bolig, næring og institusjoner med nær tilknytning til Bergen sentrum.

I bydelene har vi lagt til rette for omfattende boligbygging nær bydelssentrene. Både i Fyllingsdalen og Indre Arna er det mulig å doble innbyggertallet rundt senterområdene. Her vil det fremmes reguleringsplaner i løpet av året.

For å få til den tette flerfunksjonelle byen er det nødvendig å flytte ut arealkrevende næringer til randsonen knyttet til hovedvegnettet. Forslaget til kommuneplan viser flere slike områder i de ulike bydelene.

KPA har også tatt mål av seg til å initiere mer samfunnsnyttig bruk av stein og jordmasser fra ulike byggetiltak. Vi har vist mulige plasseringer av overskuddsmasser som kan gi nye parker og friområder. Samtidig har vi lagt til rette for areal til masselager og bearbeiding av stein og jordmasser.

En stram arealpolitikk i Bergen må følges opp med et samarbeid med nabokommunene, slik at de også legger til rette for en tett utvikling rundt sine senterområder. Bergen kommune vil ta initiativ til å starte arbeid med et regionalt boligforsyningsprogram.

Fremfor alt krever en ambisiøs kommuneplan at Bergen kommune blir enda mer aktiv i gjennomføring av byfortettingen. Dette betyr at det må investeres i senterområdene med teknisk og sosial infrastruktur. Kommunen må gå foran med opparbeiding av sentrale byrom slik man har gjort i Bergen sentrum, og de kommunale tjenestene må kanaliseres til senterområdene selv om tomtekostnadene der er høye. Dette arbeidet må skje i samarbeid med private aktører og det er viktig at utbyggere, næringsliv og kommunen arbeider sammen om å skape den attraktive, tette gåbyen.