– Jeg tror de nye reglene kan føre til at vi kan komme til å miste grepet om bevaringen av byen, sier byggesaksjef i Bergen kommune, Petter Wiberg.

Dramatiske inngrep

Tirsdag var han på et frokostmøte hos Advokatfirmaet Kluge for å fortelle om kommunens syn på de nye reglene i Plan- og bygningsloven som trer i kraft fra første juli. Målet med endringene er blant annet å redusere kommunes ressursbruk på tiltak av mindre størrelse og mindre samfunnsmessig betydning. Det skal også bli enklere for folk flest ved bygging av små og enkle tilbygg.
En av endringene er at det åpnes for at man skal få bygge opptil 50 kvadratmeter store bygg inntil 1 meter fra tomtegrensa, uten å måtte søke eller spørre naboen. Man kan også bygge balkong, veranda, åpent overbygget inngangsparti, ved- og sykkelbod på inntil 15 kvadratmeter, uten søknad.
– Balkonger og verandaer er populært, også i strøk som har en veldig spesiell betydning for Bergen, sier Wiberg som her ser for seg en del utfordringer.

Kan bli en utfordring

I følge den nye Plan- og bygningsloven er dette nemlig tiltak som man som privatperson kan gjennomføre uten å måtte søke om det, så lenge det ikke er i strid med andre lover og regler. Wibergs bekymring er hvordan man kan få stanset tiltak som går ut over Bergens kulturarv.
– En del eiendommer og områder er en del av det som defineres som Bergens sjel. I disse områdene må man spørre seg hva som er akseptabel fasadeendring. Tiltak som altan og veranda kan bli sett på som dramatiske inngrep, og hvordan skal man ivareta antikvariske hensyn og ønsker om å ivareta kulturminner som ikke er fredet, spør Wiberg, som legger til:
– Jeg tror at dette kommer til å bli en utfordring.

Mye blir bygget ulovlig

Bergen kommune mottar cirka 450 klager på byggesaker hvert år. Han tror de nye reglene kan føre til at dette tallet blir høyere.
– Det er ganske mye som blir bygget ulovlig allerede, og jeg tror det kommer til å bli enda mer. Jeg tror vi kommer til å komme i en situasjon hvor vi ser at ting blir gjort ulovlig, men at vi ikke kan prioritere det fordi det ikke er vesentlig nok. Vi blir nødt til å prioritere de større sakene, sier Wiberg.
Han peker på at selv om tiltakshaver nå ikke trenger å søke, så er man pliktig å sjekke at byggverket ikke er i strid med andre gjeldende lover og regler.
– Tiltakshavers ansvar er mye større enn før. Man må saksbehandle sin egen sak og selv ta stilling til om tiltaket er lovlig. Vi må stille oss til disposisjon og veilede, men det er uklart hvor langt vi kan i denne prosessen. Dersom vi går for langt kan det også oppfattes som om vi har fattet vedtak, sier Wiberg.

Les også:
Har ikke blitt bedre på noe

For dårlig dialog