Av Gaute Baarøy og Arne Christian Landsvik

Kommuneplanens arealdel (KPA) angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og danner rammene for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan iverksettes i planperioden som gjelder fra vedtakelse og frem til 2030.

Den forslåtte arealdelen er en oppfølging av den allerede vedtatte samfunnsdelen kalt «Bergen 2030», som legger til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. Her lanseres den framtidige bystrukturen i form av «gåbyen» – den kompakte byen der innbyggerne har gangavstand til daglige gjøremål og kollektivknutepunkt.

Hovedfokus ved denne rulleringen av KPA er en tydeligere og strammere arealstrategi, basert på statlige, regionale og lokale føringer.

Et av hovedtrekkene i planen er at arealet for bebyggelse i kommunen deles inn i fire byggesoner hvor den nærmere arealbruken differensieres. De ulike byggesonene er sentrumskjerne, byfortettingssone, ytre fortettingssone og øvrig byggesone. En annen ting man skal merke seg er at mange av de store utbyggingsområdene som lå inne i forrige KPA er tatt bort. Dette gjelder blant annet Dyngeland, Vårheia samt store områder på Haukås, Hylkje og Breistein.

Hovedgrunnen til denne endringen synes å være at Plan- og bygningsetaten ønsker å følge målsetningene i Paris-avtalen med krav til reduserte klimagassutslipp og nullvekst i personbiltransporten.

En annen nyvinning er at det med forslag til KPA vil være krav om en byromsanalyse for alle nye tiltak i sentrumskjerne, byfortettingssone og ytre fortettingssone, med unntak for tiltak som ikke har plankrav. Byromsanalysen skal vise tiltaket i sammenheng med eksisterende bystruktur og potensiell utvikling på tilgrensende eiendommer. Kravet til reguleringsplan, plankravet, utvides på sin side til å også omfatte bruksendring. Etter eksisterende plan er det eksempelvis ikke krav om reguleringsplan for bruksendring til hotell.

Arealbruken for de forskjellige sonene er knyttet til nærheten til sentrum og kollektivknutepunktene for å realisere kommunens målsetning om et bærekraftig utbyggingsmønster med kompakt bystruktur og nullvekst i biltrafikk. Den nærmere plassering av sonene følger av arealplankartet som er den del av kommuneplanen.

Sonen med høyest arealbruk er kalt sentrumssonen, sone 1. Denne sonen omfatter områder som utgjør sentrumskjernen i bydels- og lokalsentre i kommunen.  Disse områdene skal bygges etter bymessige prinsipper, med mangfold i funksjoner, urban bebyggelse og sammenhengende byromstruktur.

Det er ikke angitt utnyttelsesgrad innenfor sentrumssonene, men det åpnes for høy tetthet og kvalitet basert på stedets særpreg. Utbyggingen skal være kompakt og bymessig. Parkering skal skje i fellesanlegg som skal legges i utkanten av eller utenfor sentrumskjernen.

I sone 2 som kalles byfortettingssonen skal det videreutvikles tett bolig- og næringsområder med bymessig karakter. Byfortettingssonen omfatter relativt store arealer, som både har nærhet og gåavstand til sentrumskjernen og mulighet for avskjermede bomiljøer. Tillatt utnyttelsesgrad innenfor denne sonen skal være mellom 100 % og 200 % BRA. En viktig tilføyelse her er at parkering under bakken innenfor denne sonen ikke inngår i grad av utnytting, noe som åpner for en relativ høyere utnyttelse sammenlignet med dagens KPA.

Den tredje sonen er den ytre fortettingssonen som omfatter områder med relativt sentral beliggenhet, grei sykkelavstand og brukbar kollektivdekning. Sonen er forutsatt videreutviklet med bolig- og næringsformål, men virksomheter med mange ansatte og besøkende skal kun lokaliseres i sentrumsområdene. Utnyttelsesgraden i sone 3 er fastsatt til mellom 30 % og 100 % BRA og på samme måte som i sone 2 inngår ikke parkering under bakken inngår i grad av utnytting.

Den siste kategorien er øvrig byggesone. Her er det ikke ønskelig med vesentlig ny boligbygging, men det kan tillates enkeltbygg i form av eneboliger og tomannsboliger, samt en utvidelse av eksisterende næringsbebyggelse. Bakgrunnen for dette er at områdene har svakere kollektivdekning og stor avstand til sentrumsområdet. Grad av utnytting for ny bebyggelse i denne sonen skal være maks. 40 % BRA. Etter eksisterende KPA har disse områdene en utnyttelsesgrad på opptil 60 % BRA for bolig.

Når det gjelder parkeringsnormen reduseres kravene til parkering for bolig og for de fleste næringsformål i forhold til gjeldende regler. En annen nyvinning i høringsutkastet er at ordningen med frikjøp av parkeringsplasser forslås gjeninnført.

Forslaget til den nye kommuneplanen skal nå gjennom en vurdering i byrådet før den blir lagt ut til offentlig høring utpå høsten. Etter høringsrunden er gjennomført vil byrådet legge saken fram for bystyret for endelig behandling. Planen forventes å være vedtatt i løpet av 2018.