– Vi ser at svært mange eiendomsaktører vurderer å gjøre utrangerte kontorbygg om til boliger. Aktiviteten i bergensmarkedet preges helt klart av en stor konverteringsbølge, sier daglig leder av Opus, Nancy Jøssang.

Mye på Sandsli
Sammen med Opus har vi forsøkt å danne oss et bilde over hvilke ulike konverteringsprosjekter som finnes i Bergen. Listen over prosjekter ble ganske lang. Vår oversikt viser et samlet boligpotensial på rundt 9000 nye boliger, men trolig er tallet enda høyere.
– Mange av prosjektene ligger på Sandsli, noe som er naturlig i og med at dette er et av de områdene som er hardest rammet av oljekrisen. En rekke kontorbygg har hatt høy ledighet og flere av eierne ser nå på alternativ bruk, sier Jøssang. 
Det ferskeste eksempelet på dette er DNBs eiendom på Sandslihaugen. Deler av eiendommen ble nylig solgt til Profier som planlegger 350 boliger i dette området.
Ser vi på oversikten, så viser det seg at hele seks av i overkant av 20 prosjekter ligger i dette området. De seks prosjektene alene vil kunne tilføre rundt 2000 nye boliger.
– Spørsmålet er selvfølgelig om det er marked for alle disse boligene i området samtidig. Trolig vil det ta litt tid å realisere alle disse prosjektene, sier Jøssang.

Fra industri til næring
I oversikten har vi også tatt med større industriområder og utviklingsområder som tidligere har vært tenkt som næringsområder som nå er gjort om til boligområder kombinert med næring. Dette gjelder for eksempel GC Rieber Eiendoms prosjekt i Birkelandskrysset.
– Dette var planlagt som er rent næringsprosjekt. Dette er nå endret til å bli et boligområde, hvor det planlegges cirka 60.000 kvadratmeter med bolig og 20.000 kvadratmeter med næring, samt 20.000 kvadratmeter med handel, sier leder for Kyte Eiendom, Lars Morten Kyte.
Ifølge administrerende direktør i GC Rieber Eiendom, Tor Instanes, ser de for seg mellom 600 og 700 leiligheter i området. 
Dette er også tilfelle for Angarde, som planlegger rundt 3000 boliger på Spelhaugen i Fyllingsdalen. Dette er et tidligere industriområde, hvor det i lengre tid har vært planlagt en konvertering.

Mye rundt knutepunktene
Dersom man ser nærmere på de ulike prosjektene, så er det et fellestrekk som går igjen, nemlig at svært mange av prosjektene ligger i knutepunktene som kommunen har definert. 
Det betyr at kommunen har fått gjennomslag for sin strategi og plan om å konsentrere utbyggingen rundt kollektivknutepunktene. Samtidig er ambisjonen for antallet boliger i disse områdene kraftig redusert.
– I forslaget til KPA er det også tatt bort hele 39 fremtidige boligområder. Det betyr at man med et pennestrøk i praksis reduserer boligreserven med mellom 15.000 og 20.000 boliger. Selv om det nå planlegges mange konverteringsprosjekter er dette dramatisk for Bergen, sier Jøssang.
Hun mener reduksjonen i boligreserveren sier noe om ambisjonsnivået til Norges nest største by. Noen av områdene som er borte er Haukås, Dyngeland og Vårheia i Arna.
– Summen av å fjerne disse 39 boligområde vil i praksis si at man som by godtar at den fremtidige veksten i regionen skal komme i kommunene som ligger rundt Bergen, istedenfor at veksten skal komme her. Den nye KPA-en fremstår dermed som en plan uten ambisjoner, og man begynner å lure på om Bergen ikke lenger har lyst til å være landets nest største by, sier Jøssang.