Av Arne Christian Landsvik og Kari Seglem Larsen, A/STAB

Hyblifisering er ikke definert i plan- og bygningsloven, men omfatter oppdeling av eksisterende bolig i flere rom hvor bad, kjøkken og oppholdsrom deles med andre.

Det klare utgangspunktet er at det ikke er plan- og bygningslovens intensjon å regulere huseiers bruk av egen bolig. Det tilligger følgelig eier av en boligeiendom å disponere de indre arealer innenfor rammene av gjeldende regelverk.

Plan- og bygningsloven er dermed i utgangspunktet ikke til hinder for å konvertere boliger til såkalte hybelhus. For etablering av studentboliger i Bergen, dvs. selvstendige boenheter under 35 kvm., gjelder andre regler.

Landets kommuner er etter lovens § 31-6 selv gitt muligheten til å avgjøre om det å slå sammen eller dele opp boenheter til hybler skal være søknadspliktig. I motsetning til Oslo kommune har man i Bergen foreløpig ikke valgt å benytte seg av denne muligheten.

Det fremgår av byggteknisk forskrift hvilke minimumskrav som stilles til en boenhet for at den kan fungere som selvstendig enhet. Det er imidlertid klart at minimumskravene ikke er til hinder for at det kan etableres flere kjøkken, bad og soverom.

Dersom det etableres nye boenheter eller bruken endres eller vesentlig utvides vil det utløse plikt til å søke kommunen om godkjenning av tiltaket.

Søknadsplikten for nye boenheter inntrer når den enheten er fysisk atskilt, har egen inngang og ellers alle hovedfunksjoner for å fungere som en bolig, slik som stue, kjøkken og bad.

Ved endring av bruken av en bolig vil søknadsplikten avhenge av om den aktuelle endringen får betydning for de hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta. Konsekvensene som endringen påfører naboene kan være relevant, eksempelvis dersom ombygging til hybelhus medfører økt støy, økt parkeringsbehov og trafikkbelastning i området.

Dersom etableringen av hybler medfører at boligen endrer risiko- eller brannklasse kan også dette medføre at man må søke om tillatelse. Terskelen for å kreve søknad om bruksendring skal være lav ifølge forvaltnings- og rettspraksis.

Det er verdt å merke at tiltak som i utgangspunktet ikke er søknadspliktig etter byggesaksdelen i loven likevel kan utløse krav om søknad dersom det er i strid med gjeldende arealplaner.  Dersom f.eks. en bygning ikke er regulert til boligformål vil en utvidelse av bruken ved etablering av hybler likevel kunne medføre søknadsplikt.

I 2015 ble det vedtatt en intensjonsplan for Bergen sentrum, hvor det blant annet er fastslått at det skal utarbeides ny sentrumsplan. I denne forbindelse vedtok også bystyret at det skal være klare regler for å forhindre hyblifisering samt seksjonering av eksisterende boliger. Det er dermed grunn til å tro at konvertering til hybelhus i Bergen vil være mer utfordrende når den nye arealplanen til kommunen vedtas.