Eiendomsmagasinet
kommunikasjonsdirektør i Sweco, Peter Hagen

Å ikke bygge energieffektivt oppfattes nå som risikabelt

Nybygg som ikke er energieffektive og miljøvennlige innebærer økt risiko både for huseier og finansieringsinstitusjon - og risikoen øker for hvert år som går.

Torgeir Hågøy

torsdag 6. juli 2017 9:09 (Oppdatert 28. juli 2017 9:25)

– Dette er ett av funnene i en spørreundersøkelse som vi har foretatt sammen med miljøstiftelsen Zero, sier kommunikasjonsdirektør i Sweco, Peter Hagen.

Syv barrierer
I Energimeldingen har Stortinget satt som mål at Norge skal oppnå en energisparing på 10TWh i eksisterende bygningsmasse innen 2030. Sweco og miljøstiftelsen Zero har spurt en rekke av landets fremste utbyggere og finansinstitusjoner om deres vurderinger av realismen i dette målet, og hvordan de selv opplever markedet og markedsutviklingen nå.
I oppsummeringen av rapporten står det at ”respondentene mener det er en betydelig større bevissthet knyttet til energieffektivisering enn for bare noen år siden, men identifiserer syv barrierer.”
Disse syv barrierene er: *Motstridende interesser mellom partene, *Leietakere må se sammenhenger, *Konservative utleiemeglere, *Forskjell på holdning og adferd, *Manglende offensiv fra det offentlige, *Vernetiltak og *Manglende finansiering av pilotprosjekter.

Kan bli nektet finansiering
Flere av de store aktørene sier de har gjennomført rehabiliteringsprosjekter som har resultert i betydelig reduksjon i energiforbruket i enkeltbygg, og flere av dem forteller at de har valgt å ha høyere ambisjoner enn myndighetenes krav.
– 
De spurte mener at investorer
 og långivere vil være pådrivere for bedre energisparing. Det påpekes spesielt at utenlandske investorer stiller absolutte krav til at byggene må ha lavt energiforbruk og være energieffektive, og dette må dokumenteres gjennom sertifisering, sier Hagen.
Dette er ifølge rapporten en utvikling som vil forsterke seg fremover. Det forventes at lånegiverne i mye sterkere grad vil stille krav til at byggene de finansierer skal være energieffektive.
– Bygg som er lite energieffektive kan risikere å få et risikopåslag, altså en noe høyere rente enn de beste byggene. De kan også bli nektet lånefinansiering. Å ikke bygge energieffektivt oppfattes nå som risikabelt, og denne risikoen øker år for år, sier Hagen.
Dette underbygges ved at nNye kredittmodeller med miljøscore er på vei inn i finansnæringen i Norge. Sammen med sertifiseringsordninger som BREEAM ventes disse å bidra til enda flere ambisiøse prosjekter for energieffektivisering.
– Å foreta BREEAM-sertifisering oppfattes som kommersielt lønnsomt hos respondentene, sier Hagen.
Han forteller at undersøkelsen også viser at de store profesjonelle aktørene mener at gunstig energiprofil er en styrke for bedriftenes omdømme, også ved rekruttering av ansatte.

Det offentlige bør gå foran
Respondentene i undersøkelsen mener at mange leietakere er mindre bevisste på energisparing enn det utbyggerne og långiverne er. Spesielt pekes det på at det offentlige står for en betydelig andel av leietakerne i store bygg, men at de er mer konservative enn de store private aktørene. Økt bevissthet og økte krav fra offentlige leietakere vil kunne dra markedet i retning mot mer energieffektive bygg, sies det i rapporten.
– Flere av byggeierne og de finansielle aktørene etterlyser mer ambisiøse krav fra myndighetene og sier at offentlige leietakere og byggeiere bør blir mer offensive i sitt arbeid med energisparing. Et konkret forslag er at offentlige leietakere bør stille strengere krav til energieffektivitet i byggene før de inngår leieavtaler, sier Hagen.

I riktig retning
Utviklingen går altså mot økt energisparing og mer energieffektive bygg, men flere barrierer står i veien for optimal utnyttelse av potensialet. Eksempelvis er det gjerne leietakerne som vil tjene mest på lavere energiforbruk, mens det er utbyggerne eller byggeierne som må ta på seg investeringskostnaden. Det er et dilemma som kan bidra til at gode miljøtiltak ikke blir gjennomført, sies det i rapporten.
Flere av byggeierne som er blitt intervjuet sier at økonomisk støtte fra Enova har vært viktig for at noen av disse prosjektene er blitt utført.
Når det gjelder selve målet i Energimeldingen om sparing av 10 TWh innen 2030 på eksisterende bygg, svarer respondentene at et uttalt mål gir en bevisstgjøring, men det hadde vært mer effektivt dersom det var mer konkret og målrettet.

Siste nyheter Vest-Norge

Planprosesser – Hvordan avstemme både kommunens og utbyggernes forventninger?

Nyheter / fredag 28. juli 2017

Dette er Bergens beste byggeprosjekter

Nyheter / fredag 28. juli 2017

Varierende leiemarked i Fyllingsdalen

Nyheter / onsdag 26. juli 2017

Boligutviklerne må sikte seg inn mot en ny kjøpergruppe

Nyheter / mandag 24. juli 2017

Biltema får flytte-nei

Nyheter / fredag 21. juli 2017

Schjødt flytter over Vågen

Nyheter / fredag 21. juli 2017

Nyhetsbrev Eiendomsmagasinet

Få det beste av Eiendomsmagasinet i din innboks